Under rosh hashana
feires verdens skapelse
og begynnelsen på et nytt år.
Gud prises som eneste sanne konge.
Det er tiden for selvransakelse
og for å ordne opp,
mennesker i mellom.
I storfamilien er det festmiddag.
Epler dyppet i honning,
runde brød
og granatepler symboliserer
ønskene om et godt og søtt nytt år.
Tidligere kantor i Det Mosaiske Trossamfund
i Oslo, Benzy Shani, blåser i shofar.
Shofarblåsing inngår i de religiøse ritualene under høyhelligdagene. I synagogen blåses det i shofar i forberedelsesmåneden elul og på rosh hashana. Det er også shofaren som markerer fastens slutt på jom kippur.
Foto: Thomas Brun
Den jødiske kalenderen regner årene fra skapelsen.
I september 2021 telles år 5782 siden skapelsen,
i september 2022 år 5783,
i september 2023 år 5784,
i september 2024 år 5785, osv.
Epleskiver som dyppes i honning: ønsker om et søtt og godt år.
Øverst til venstre:
Marokkanske gulrøtter i tynne skiver – også symbol på kommende gode gjerninger.
Gehakte leber, grovmalt leverpaté pyntet med rødbeter og eggehakk øverst til høyre i bildet, er en annen tradisjonell rett.
Machzor (bønnebok nederst til høyre) for rosh hashana, med velsignelser og annet til måltidet.
Kiddushvin; til velsignelse av helligdagen. To tente lys markerer innledningen til høytiden.
Foto: Thomas Brun
Granateple: håp om å gjøre like mange gode gjerninger som granateplets kjerner.
I tillegg til «gode gjerninger» skal de mange frøene i granateplet også minne en på de 613 mitzvot (påbud, forbud og forpliktelser) som står å lese i tora, de fem Mosebøkene.
Runde, jevne challot/challe (brød): symbol for året – brødene velsignes ved innledning til måltidet.
Andre retter med tilbehør: Chrein, pepperot med rødbeter eller rødbetsaft – serveres til gefillte fish, tradisjonelle fiskeboller.
Høyhelligdagene er en felles betegnelse på de to helligdagene rosh hashana og jom kippur.
Jom kippur er forsoningsdagen mellom gud og det enkelte mennesket og mellom gud og fellesskapet. Jom kippur er dagen da alle kan bli tilgitt.