Permanent tilstedeværelse ble muliggjort etter at jøder i 1851, nær 40 år etter Eidsvollsforsamlingen, ble tillatt å bosette seg her i landet.
De første jødiske innvandrerne kom hovedsakelig fra Danmark og Tyskland. Men i Norge var jødene lenge ytterst få: En folketelling i 1879 viste at bare 24 jøder var bosatt i landet.
Først fra rundt 1880 og inn i 1920-årene kom flere jødiske innvandrere til Norge: I denne perioden kom omkring 1200 personer, primært fra områdene som i dag er Latvia, Litauen og Ukraina og fra det nordlige Polen.
Menigheter og synagoger ble etablert både i Oslo og Trondheim. Over tid utviklet jødene i Norge en særegen norsk-jødisk identitet, kjennetegnet av høy grad av tilpasning til norsk kultur og levesett – samtidig som jødiske tradisjoner ble godt ivaretatt.
I tiden før 2. verdenskrig markerte norske jøder seg særlig innenfor friidrett, boksing og fotball.
Andre verdenskrig dannet et vannskille – også i idrettsverdenen og ikke minst for jødene. Mange unge norsk-jødiske talenter ble deportert og drept.
I 1950- og 60-årene ble jødisk ungdom etterhvert igjen å se i de etablerte idrettene, men også i nye, som i motorsport – og på kjelke! På 70- og 80-tallet var jøder gjerne å se i grener som bryting, kickboksing, taekwondo og judo.
