Home

En ung Ivan Benkow. Ivan var bestyrer for Atelier Jonn både i Malmø og Ystad, til han i 1914 flyttet til Kristiansund.

Tre generasjoner jødiske fotografer

Historien om familien Benkow begynner med Chaim Benkowitz som ble fotolærling i byen Grodno i Tsar-Russland. Her bygget Chaim opp sitt eget fotoatelier. Men familien så seg nødt til å forlate Grodno etter flere bølger av pogromer mot jøder i nærliggende byer.

I 1905 slo familien, som med tiden skulle skifte navn til Benkow, seg ned i Sverige. Møysommelig bygget Chaim opp sitt eget atelier og lærte opp to av sine sønner, Ivan og Moise, i fotokunsten.

Benkow-fotografene virket over en periode på hele 85 år: fra tidlig 1880-tallet til 1965. I Grodno i Russland, i flere svenske byer og i Kristiansund, Oslo, Trondheim, Moss og Bærum portretterte de befolkningen.

Familieforøkelse og familielykke. Ivan, Annie og Jo Benkow, tatt med selvutløser.

Et selveid atelier i Kristiansund

I 1914 kom Ivan Benkow til Kristiansund med sin norsk-jødiske kone Sara og sønnen Harry. Her åpnet han sitt første selveide atelier. Sara døde allerede 34 år gammel, og for Ivan og fem år gamle Harry ble svigerfamilien i Trondheim redningen – og et nytt ekteskap. I Trondheim ble to små familier til én da Ivan giftet seg med enken Annie. Her bygget Ivan opp nok et atelier.

Familien i Sverige kommer for å besøke det nye barnet. Tante og bestemor med lille Jo.

Ivan og Jo Benkow.

Storesøster Beks og Lillegutt (Jo Benkow) på hytta, ca. 1928. Foto tatt av far Ivan. I utstillingen «Atelier Benkow» kan man se familien «hyttebok» - deres private bilder fra livet på hytta.

På hytta

Familien Benkow etablerte seg i Trondheim, og på midten av 1920-tallet kjøpte de hytta på Ugla.

«Hytta ga tilhørighet og trygghet. I ettertid forestiller jeg med oppholdene der som intenst lykkelig høydepunkter fra Trondheimstiden», har Jo Benkow fortalt om dette stedet.

Og så til Stabekk

I 1930 flyttet familien Benkow fra Trondheim til Stabekk. Her ble Ivan bygdas første fotograf. Jo begynte i speideren, og familien gledet seg over turer i Bærums skog- og strandområder.

Familiens stue på Stabekk, ca. 1939. Her ses blant annet portrettet som Moisé Benkow malte av sin svigerinne Annie.

Hjemme på Stabekk

På Stabekk fant familien Benkow vennskap også utenfor det jødiske miljøet – og deltok i flere foreninger og lag. «En revolusjon i det stille», skrev Jo Benkow i sin selvbiografi om livet på Stabekk.

Jo Benkow med i 3. Stabekk tropp av Norsk Speidergutt-Forbund fra midten av 1930-tallet til 1942. Speideren var en populær aktivitet for gutter i Bærum.

Jo Benkows søster Beks (til venstre) og ukjent venninne foran Ivan Benkows atelier på Stabekk.

Jo Benkows storesøster Beks’ J-stemplede legitimasjonskort. I januar 1942 ble jøder pålagt å få en rød «J» stemplet i sine identitetspapirer – for at de skulle «være gyldige». Registreringen var første steg på vei mot en systematisk arrestasjon og deportasjon av jøder fra Norge.

Da krigen kom - katastofen

I det jødiske miljøet var uroen stor da Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland. Men hvor alvorlig trusselen var for jødene selv – ble oppfattet ulikt. Familien Benkow antok, som mange andre, at det var mennene som sto i fare for å bli arrestert. Tidlig i oktober 1942 flyktet mennene i familien Benkow til Sverige. Kvinnene ble igjen.

De fire kvinnene i familien og Ada på fire år, ble arrestert morgenen 26. november 1942. De ble deportert med transportskipet Donau og sendt videre med tog til Auschwitz. Der ble de gasset til døde rett etter ankomst.

Flukt

Tidlig i oktober 1942 flyktet mennene i familien Benkow til Sverige. Sommeren 1942 ble det etablert et mottakssenter for norske flyktninger på Kjesäter i Södermanlands län. I leiren skulle alle registreres – flyktningene fikk blant annet en helsesjekk og ble intervjuet. Det ble også utstedt legitimasjonspapirer. Ivan Benkow tok bilder av rundt 30.000 norske flyktninger til legitimasjonspapirene som skulle utstedes.

På bildet over ses et kryss over Ivan Benkow, på baksiden står det «x sjeffen» (sjefen). Ivan var ansvarlig fotograf og tok bilde av flyktningene som ankom Kjesäter. De to andre på bildet er ukjent. Til venstre bak Benkow ses H7, laget i bjørk. H7 var monogrammet til kong Haakon VII. Monogrammet ble et av flere symboler som ble brukt av befolkningen for å markere lojalitet mot kongen og tilslutning til den norske motstandsbevegelsen.

Jo på skytetrening, ca. 1944/1945

Jo Benkow i det norske flyvåpenet

Etter avsluttet artium i Sverige gikk Jo inn som flyverelev i det Norske Luftforsvaret. Uvissheten rundt skjebnen til de deporterte kvinnene i familien lå tungt på Jo både i Sverige-tiden og i Canada.

Asker og Bærum budstikke (Nasjonalbiblioteket)

"Mitt atelier er atter i gang"

Far Ivan og sønnen Jo, nå 21 år, vendte tilbake til Stabekk etter krigen. «Mitt atelier er atter i gang», annonserte Ivan Benkow i Asker og Bærum budstikke den 28. september 1945. Dette var sjette gang han måtte starte på nytt.

Sønnen Jo åpnet etter hvert «Atelier Benkow» i Moss, bosatte seg og stiftet familie. I 1965 begynte han på stortinget. Familien skjebne lå tungt bak hans valg om å bli politiker på heltid.

Jo Benkow med datteren Annie og kona Bjørg. Foto tatt med selvutløser i hagen.

Politisk engasjement

Jo hadde ønsket å studere, men ettervirkningene av krigen og familietapet gjorde at han i stedet begynte i fotolære hos sine far.

"Da jeg begynte på Stortinget i 1965, ba jeg gruppestyret om å få komme i sosialkomiteen. Der ble jeg sittende i tolv år. Slik jeg var blitt oppdratt, var det ikke mulig å tenke seg å starte i noen annen komité."
- Jo Benkow

En moderne og fremsynt politiker

Jo Benkow var første jøde innvalgt på Stortinget. Han var parlamentarisk leder for Høyres stortingsgruppe før han ble valgt til Stortingspresident i to perioder (1985-1993).

OM KONTAKT