PESACH

Det usyrede brøds fest

Pesach er en festhøytid
til minne om slaveriet
israelittene led i Faraos land
på Moses tid –
og om flukten der i fra.

Sedermåltidet,
som innleder pesach,
gjenskaper utgangen fra
Egypt gjennom symbolske matretter,
handlinger og fortelling.

Ugjæret mat er fluktens og
pesachs viktigste symbol.
I åtte dager spises ikke vanlig brød,
bare matza,
det tynne, usyrede brødet.

Hvorfor er denne kvelden annerledes enn alle andre kvelder?

Dette spørsmålet innleder de «fire spørsmålene», som stilles av den yngste rundt bordet under sedermåltidet. Spørsmålene blir besvart gjennom lesing og synging av tekstene i boken haggada. Under sedermåltidet følger alle med i hvert sitt eksemplar av haggada, «Fortellingen».

De seks ingrediensene på sederfatet symboliserer:

Karpas – persille, dyppes i salt vann og spises: saltvannet er tårene jødene felte da de var slaver i Egypt, mens persillen indikerer vår, håp og fruktbarhet.

Maror – bitre urter, som sikkorisalat, romanisalat, løkskiver: de bitre lidelsene til jødene i Egypt. Dyppes under sedermåltidet i charoset og spises.

Charoset – blanding av eple, søt vin, nøtter, tørkede frukter og kanel: Mørtelen slavene brukte da de bygget for egypterne.

Beitza – hardkokt, brent/svidd egg: representerer vårofferet, et dyr som ble ofret samtidig med lammet.

Chazeret – ekstra bitre urter, gjerne pepperrot, legges mellom to biter matza og spises, til minne om hva Hillel gjorde på tempelets tid.

Zroa – ristet/brent lammeknoke eller kyllinghals/ben: lammet som ble ofret til Pesach på tempelets tid; til minne om lammet alle familiene slaktet og spiste rett før utgangen fra Egypt.

Samlet rundt sederbordet

Ca. 1920: Familien Selikowitz samlet rundt sederbordet til pesach i Calmeyergaten 6. Salomon Selikowitz var en meget religiøs mann. Hans hjem ble et senter for jødisk sosialt og religiøst liv. Det var alltid mange gjester til bords ved shabbat og andre høytider.

Pesach i Lofoten

Ca. 1910: Jødiske innvandrere som kom til Norge på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, var ofte omreisende handelsfolk (hozirer). For religiøse jøder kunne den omreisende tilværelsen innebære praktiske vansker ved helligdagene. Her har man fått i stand et sederbord til Pesach under lofotfisket en gang i begynnelsen av forrige århundre.

(Foto: Jødisk museum Trondheim)